Hva skjer om du kaster Poirot og Johnny English til et spansk animasjonsselskap som elsker dad jokes, men aldri har klippet en film før? Jo, du får Detektiv Edderkopp.

Personlig elsker jeg gode whodunit-filmer. Knives Out, Hot Fuzz, Clue, Death Trap, 12 Angry Men eller Murder on the Orient Express er alle gode eksempler på dette. Og styrken med Detektiv Edderkopp er at handlingen og plottet engasjerer like mye som en klassisk Agatha Christie fra start og nesten helt til slutt.

Men det er en del som også skurrer med denne barnefilmen, som har fått aldersgrense 6 år. Til å være en animasjonsfilm, hvor du ved hjelp av en data kontrollerer alt som skjer på skjermen, kan man altså observere grovt dårlig klipping, kontinuitetsbrudd og rett og slett litt billig produksjon. Det virker egentlig som om de gikk tom for penger underveis og tenkte «ja, ja. De trærne der trenger vel ikke så mye løv?».

Nå skal jeg passe meg litt. For vi er jo blitt bortskjemte av Disney-, Pixar- og Ilumination-produksjoner de siste 30 årene som er så detaljert og fargerike at man nærmest ikke klarer å skille virkeligheten fra animasjonen. Detektiv Edderkopp har sin egen stil, men det oppfattes litt lavbudsjett. Og det er det nok også, sammenligna med konkurrentene i USA. Men jeg liker at de kjører sin egen greie, men de burde altså tatt seg et klippekurs.

Men Detektiv Edderkopps største problem ender opp med å være spørsmålet om dette er en film for foreldrene eller barna? For mengden dad jokes er enorm. Og jeg elsker dad jokes. Men disse er ikke spesielt morsomme. I tillegg kastes det hundrevis av gamle filmreferanser mot oss, som også handlingen delvis lener seg på. Det blir en slags slitsom stafett med masete Johnny English-humor. 

Jeg klarer ikke se for meg at kidsa klarer å få like mye ut av driven og fortellerteknikkene som foreldrene. Og det er et problem eksempelvis Shrek-filmene løste mesterlig med å kombinere handling og humor (eksempelvis caste Davy Wathne som den onde stesøsken med mannestemme). Det er kult, enkelt, morsomt og interessant fordi karakteren har viktig informasjon å komme med.

Heldigvis for Detektiv Edderkopp er jeg både en fan av whodunnit-filmer, og jeg heier alltid på internasjonale filmer som har noe å komme med. Og Detektiv Edderkopp er ikke så halvgæli. Den utfordrer whodunit-hjernen vår så det knaker, den hyller sjangeren med sine easter eggs, den har en del okay’e actionsekvenser og faktisk noen gode bikarakterer. I tillegg er det en fin Christie-detalj at nesten hele filmen foregår på en lokasjon.

Jeg håper det blir flere filmer med Detektiv Edderkopp. Kanskje da med et adaptert manus fra eksempelvis Agatha Christie, som jo blant annet har skrevet skuespillet «Spiders Web»… Jeg mener. Det ligger jo der rett foran nesen deres.

Selv om denne ender litt nedpå skalaen mener jeg det finnes hundrevis av verre og hjernedøde ting du kan ta med kidsa på. Som for eksempel nok en Paw Patrol-, Minions- eller hva-nå-alle-de-alle-franchisen-heter-filmene. Så velg heller Detektiv Edderkopp, som i alle fall har litt stil, historikk og mening med seg.

Vurdering: 2/5

Filmen har kinopremiere her til lands 9. februar.