Med filmen Et enkelt liv får du ikke bare en enkel film, men også litt trua på menneskeheten og kanskje inspirasjonen til å også slappe litt mer av i hverdagen. Det finnes riktignok mange filmer og sanger som forteller oss at alt vi trenger er kjærlighet, men når budskapet er godt pakket inn i en god historie, får man også en god filmopplevelse.

Den franske filmen starter med å overeksponere oss med hvilken hverdag vi alle befinner oss i. «Tidsklemma» er egentlig et begrep vi har sluttet å forholde oss til fordi vi konstant befinner oss i den. Det er skjermer over alt, alarmer som sier hvor vi snart skal være, og penger som enten kreves eller løper ut av kontoene.

Dette er også hverdagen til forretningsmannen og kjendisen Vincent, som en dag får motohavari langt oppe i de franske skoger. Der møter han den ekstremt introverte og avvisende Pierre, som virker å være sjølberga sammen med sin franske bulldog, som ikke går under noe annet navn enn Hund.

Selv om Vincent kommer seg tilbake til sivilisasjonen raskt, oppdager han at roen han opplevde hos Pierre var noe som bokstavelig talt var livsviktig for han. Men hvordan skal han få aksept hos Pierre? Og hvordan skal han samtidig styre forretningsskuta med livsverket sitt når han sitter oppe i fjellene?

Mer kan egentlig ikke sies om handlingen. For historien er velskrevet, og tar uante vendinger underveis.

Dette er på mange måter en fransk filmversjon av livscoachen Ted Lassos garderobeteknikk, hvor både Vincent og Pierre irriterer hverandre grønn, og samtidig erkjenner at de selv ikke er perfekte og trenger en forandring. Med sin helt egne måte å gjøre det på, og selv om de i alle fall ikke sier det til hverandre, forsøker de å møtes på midten.

Dette skaper selvsagt både morsomme, såre og interessante situasjoner, til stor underholdning for oss i kinosalen. I tillegg til å savne roen naturen gir oss, er det også en stor hyllest til både mat, vennskap og det å tro på hverandre.

Et enkelt liv tar meg litt på senga med sin utrolig hyggelige drivkraft. Og i en tid hvor selvberging, det grønne skiftet og strømsparing preger tidsskrifter, er selvsagt akkurat denne filmen midt i blinken. Skuespillerne leverer på et høyt og troverdig nivå, hvor det i starten kan virke som begge overspiller litt. Men historien rettferdiggjør akkurat dette utover i filmen (lite hint til hva som skjer videre her, ja. Beklager det…)

Vurdering: 4,5/5

Se den på kino