Du skjønner det blir en tung halvannen time når du allerede har grått to ganger før filmen har nådd ti minutter.

Sånn var det med Ibelin.

Filmen tar for seg gameren Mats Steen, som i svært ung alder fikk diagnosen Duchennes muskeldystrofi. En sjelden og etter hvert dødelig sykdom som forårsaker muskelsvinn.

Familien til Mats er selvsagt preget, og det er kanskje også på grunn av sykdommen at foreldrene dokumenterer mye på kamera gjennom hele oppveksten. Noe som gir oss seere et unikt innblikk i Mats sitt fysiske liv. For akkurat det skal vi forlate en god stund. Dokumentaren til Benjamin Ree hvilker nemlig tyngst innenfor Mats sitt digitale liv.

For vi skal logge på World of Warcraft. Et av klodens mest populære onlinespill gjennom tidene, hvor du kan lage din helt egen figur, sosialisere med andre folk, og gjøre oppdrag sammen for å bli bedre. I tillegg kan du også bare henge, utforske og gjøre egentlig nesten alt inne i det digitale spillet.

Ved hjelp av en slags transkribering av alle Ibelins loggføringer i spillet (som var på over 40.000 sider), har animatører gitt nytt liv til Mats «Ibelin» Steen til denne dokumentarfilmen.

Slik at vi får observere hvilket fint menneske han var for de han ble kjent med inne i World of Warcraft. For øvrig venner han omtalte som sine beste venner, og de like sådan.

Benjamin Ree har igjen maktet å skape en dokumentarfilm som treffer så det ljomer etter i ryggmargen. Selv om vi i store deler av filmen ser på fiktive karakterer i et ganske fantasy-nerdete dataspill, ser jeg for meg at denne vil treffe foreldregenerasjonen vel så godt som den treffer kidsa.

Selv om vi «bare» får høydepunktene fra Ibelins reise gjennom World of Warcraft, er det ingen sminket utgave vi får se. Her er det brutale nederlag, vanvittig fine øyeblikk og lengre perioder med motgang, som igjen speiles i både Mats sitt sykdomsbilde og selvtillit.

Genialiteten med dokumentaren er utvilsomt den animerte delen, som er basert på de faktiske valgene Mats gjorde i spillet. Men samtidig gjør Benjamin Ree kloke og viktige valg for at dokumentaren skal stå fjellstøtt. Dette gjennom godt arkivmateriale fra foreldrene til Mats, og ikke minst intervjuene med vennene til Mats.

Benjamin Ree gjør en rekke smarte visuelle grep, i tillegg til animasjonene. Når også oppbyggingen og fortellerteknikken fungerer såpass bra, treffer produktet rett i hjerterota. Sprintetappen inn mot slutten virker kanskje litt omstendelig, men står likevel fjellstøtt.

Det skal sies at historien er fortalt tidligere gjennom artikler og reportasjer. Det at Benjamin Ree likevel klarer å tilføye noe så unikt og nytt, står det stor respekt av. Og det er kanskje også derfor dokumentaren har begynt å spre seg også utenfor våre landegrenser.

For dette er en film, som i likhet med World of Warcraft, ikke har noen grenser for å bli forstått og elsket. Denne kommer til å treffe foreldre og tenåringer over hele verden.

Vurdering 4,5/5

Se den på kino nå