Vi må helt tilbake til kultfilmen «Kommandør Treholt og Ninjatroppen» i 2010 for å finne en mer original og nytenkende norsk film enn «The Recovery Channel».

For hvor skal man egentlig starte? The Recovery Channel er nemlig en film vi ikke kan kalle annet enn en dokumentar med store fiksjonselementer. Eventuelt en rekonstruksjon av sanne hendelser.

For regissør Ellen Ugelstad tar for seg et tema (i følge henne) vi andre, spesielt media, ikke «orker» å prate om. Nemlig tvunget medisinering og innleggelse innenfor psykisk helse.

Uten tvil et tungt og omfattende tema, som blir belyst av media fra tid til annen.

Selve filmen er bygd opp av en haug med elementer, og kan fremstå ganske så rotete til tider. Vi følger Randi, som både er pårørende og nyhetsanker i et fiktivt nyhetsmagasin på TV, kalt The Recovery Channel. I god gammel Dagsrevyen-stil følger vi to ankere som formidler reportasjer, har inne gjester og viser nyhetsklipp med statistikk og informasjon.

Sammen med dette følger vi også diskusjoner på redaksjonsmøtene, og Randis personlige kamp sammen med sin søster, som lider av psykiske lidelser.

Ved hjelp av veldig mange virkemidler klarer Ellen Ugelstad å formidle sin stemme og agenda innenfor et viktig og høyt omdiskutert tema. Det er til tider sårt, komisk og informativt, på en veldig god måte. På en annen side er det som nevnt litt ustrukturert og utradisjonelt oppbygd. Eksempelvis er introduksjonen ekstremt informativt tung, og avslutningen litt vel lettbeint.

For det tar tid før vi skjønner greia og kommer inn i The Recovery Channel-universet, og kjøper historien. Det er utvilsomt veldig mye bra her. Som for eksempel et par veldig sterke scener med tvang innenfor psykiatrien.

Det hersker heller ingen tvil om at Ugelstad personlig har erfaring fra temaet, som også er forklart gjennom presseskriv og informasjon på hjemmesiden til filmen. Derfor blir dette en veldig personlig historie og vinkling på temaet. Noe som i utgangspunktet ikke er et problem, men filmen kunne kanskje vært tyngre balansert med eksempelvis helsevesenet og med stemmer fra de som bestemmer.

Vi får en scene med personer som har vært med på å legge reimer på en pasient, hvor de diskuterer det som har skjedd og reflekterer over hva som skjedde og hvilke vurderinger som ble gjort. Dette savner jeg mer av gjennom filmen.

Ellers er det mye teknisk pirk når det kommer til troverdigheten til selve nyhetssendingen og redaksjonelle prioriteringer. I likhet med VELDIG mange andre filmer, dokumentarer og skildringer av hvordan en nyhetssending lages, er heller ikke denne «spot on» fra hvordan ting egentlig fungerer i en mediehverdag. Likevel er det et godt forsøk, som nok ikke kommer til å irritere seere like mye som meg, som har jobbet med både TV, radio og papir innenfor journalistikk i en god del år.

The Recovery Channel er en film som garantert kommer til å gå hjem hos veldig, veldig mange pårørende, helsepersonell, og andre etater som håndterer personer med psykiske lidelser i det daglige. Dessverre er den kanskje litt for tung og ustrukturert til at den kommer til å engasjere bredt.

I løpet av filmen gjør redaksjonen et poeng av at «mainstream media» aldri klarer å skildre et realistisk bilde av problematikken, og at det som kommer ut enten er svart eller hvitt. Ellen Ugelstads produkt på en time og et kvarter er på veldig mange måter i helt motsatt ende av skalaen, og blir litt for tungt og eksperimentelt til at den kommer til å fange oppmerksomheten til de som kanskje trenger å komme inn under huden på tematikken. Nemlig vi som ikke står i dette til vanlig.

Ellers vil jeg hylle en del gode filmatiske og dokumentariske grep, som oppleves som både nyskapende og originalt. Ugelstad er både uredd og genial i grepene som gjøres. Vi skal lete ganske lenge etter noe mer originalt innenfor samme sjanger, og må tilbake fjorten år til «Kommandør Treholt og Ninjatroppen» for å finne noe mer originalt på et norsk kinolerret. Noe som gjør at du kommer til å huske denne filmen lenge.

Vurdering: 2,5/5

Spredt kinopremiere. Først premiereklar i Stjørdal, Verdal og Trondheim.