Tenk at det er 20 år siden kultklassikeren Shaun of the Dead hadde premiere på kino. Filmen, som i utgangspunktet fikk folk til å le, inspirerte også en haug med filmskapere til å virkelig utforske det aller viktigste innen film; nemlig kameralinsa.

I 2024 er vi som elsker film så vanvittig heldige at vi får observere filmens svar til Messi og Ronaldo. Nemlig Denis Villeneuve og Christopher Nolan. Det virker ikke som om de to makter å lage en dårlig film.

Samtidig får vi jevne drypp fra gode regissører som Wes Anderson, Alex Garland, Danny Boyle, Martin Scorsese, Jordan Peele, Greta Gerwig, Damien Chazelle, Quentin Tarantino og Steven Spielberg.

Vi lever virkelig i en alder der regissøren har sin storhetstid, og nærmest kan likestilles med populariteten til stjernene på skjermen.

En av mine absolutte favoritter er Edgar Wright. Briten som kom inn i livet mitt som en åpenbaring for hvordan man kan lage film med en effektiv historie, seriøse temaer og samtidig være hylende subtil morsom ved å bare bevege kameraet på en smart måte.

Han er på mange måter filmnerdens gave til kinolerretet.

Vi må ta en kjapp gjennomgang over hvilke spillefilmer Wright står bak her. For det er ikke sikkert du som leser er like interessert som jeg er.

Shaun of the Dead (2004) (Se den i NRK Nett-TV)

Hot Fuzz (2007) (Kan leies)

Scott Pilgrim vs the World (2010) (Sky Showtime)

The Worlds End (2013) (Sky Showtime og Prime Video)

Baby Driver (2017) (Viaplay)

The Sparks Brothers (dokumentar, 2021) (Kan leies)

Last Night in Soho (2021) (Netflix)

I tillegg kan vi også nevne at Wright var med å skrive både Ant-Man og «den nye» Tintin-filmen av Steven Spielberg.

Men la oss starte på starten. I alle fall den starten som er viktig for å fortelle historien om Edgar Wright, og hvorfor jeg mener han er en av de mest visuelle, folkelige og spennende filmskaperne vi har i dag.

Vi skal tilbake til 1999 og TV-serien Spaced.

En hverdagskomedie om overgangen til voksenlivet, som drar inn popkulturelle referanser og inn imellom overnaturlige temaer. Og som dere kan se i klippet, en åpenbar inspirasjon til hans egen Shaun of the Dead.

Dette er serien hvor vi ser Edgar Wright potensiale, og virkelig ser antydningen til hva som kommer. Han bruker morsomme skuespillere som kan levere smart humor som harmonerer med hans vittige kamerabruk.

Vi skal spole litt fremover i tid. Og her jukser jeg litt for ikke å måtte bruke alt for lang tid på å forklare visuell komedie til dere. Her er nemlig den videoen jeg har sett flest ganger på YouTube:

En slags 101-video til hvordan man lager visuell humor.

Sånn. Da var den satt. Og hyllesten nærmest komplett til Edgar Wright. Så over til jubilanten.

Shaun of the Dead hadde premiere 9. april 2004, og ble en umiddelbar hit blant kinogåere både i Norge og i resten av verden. Dens åpenbare parodi mot zombiefilmer, og spesielt George A. Romeros Dawn of the Dead, er ikke bare det som venter deg. For når Edgar Wright går til verks har han ikke bare ett mål for øyet. Samtidig som det skulle være en zombie-film, skulle det også være en romantisk komedie, i kjent Richard Curtis-stil.

Richard Curtis er forøvrig en av Englands mest kjente feel-good-regissører, som står bak blant annet Lova Actually, The Boat that Rocked og About Time. Mer kjent er han nok som forfatter av filmene Four Weddings and a Funeral, Notting Hill, Bridget Jones Diary, og skaperen av Blackadder og Mr. Bean.

Shaun of the Dead er derfor en film som favner om overgangen til voksenlivet, kjærlighet, familie og hvordan prioritere bestevenn og kjæreste. Alt dette satt til London, hvor det foregår et zombie-utbrudd.

Tar man et ganske godt skrevet manus og mikser det med Wrights unike visuelle stil får man minneverdige og perfekt koreograferte scener som dette.

Scenene er tidlig og litt senere i filmen, hvor Shaun (Simon Pegg) går til og fra butikken. For filmens store vits innledningsvis er nemlig hvordan Shaun ikke får med seg at det er et stort zombie-utbrudd i London.

Vi må også ta med denne:

Derifra går det slag i slag med både vitser, situasjoner, gjenkjennbare situasjoner og ikke minst en del blod og gørr.

Her snakker vi et soundtrack håndplukket til scenene, dialog som gir frempek til handlingen, nøye koreagroferte bevegelser sammen med kamerabevegelser og en gullgruve av referanser til både filmhistorien og Edgar Wrights interne univers.

Og for å referere til Every Frame a Painting-videoen lenger opp i artikkelen, så er det jo gjengangsvitsene som gjør Shaun of the Dead til noe større i Cornetto-trilogien. Sammen med Hot Fuzz og The Worlds End.

Ja. Jeg glemte Cornetto-trilogien. Kjapt fortalt er dette beskrivelsen på de tre nevnte filmer av Wright, hvor de etter premierefesten på Shaun of the Dead spiste Cornetto-is (ekvivalenten til Krone-is i Norge), som kommer i rød, blå og grønn farge.

Ideen var da at rød skulle representere blod (Shaun of the Dead), blå skulle representere politi (Hot Fuzz) og grønn skulle representere aliens (The Worlds End).

Her må jeg jo krype til korset og si at med tiden lister jeg Shaun of the Dead som den jeg liker minst av de tre filmene. Men samtidig er det som å velge favoritt blant sine egne barn. Personlig har jeg størst glede av å se Hot Fuzz. Så er den brannfakkelen ute på bordet…

Uansett hvilken film du plukker fra Edgar Wrights katalog er det en godteributikk. Det finnes bøker, bakomfilmer, Twitter-tråder, intervjuer og podkaster som gir masse, masse, masse fun facts om produksjonene og easter eggs i selve filmene. Det er også noe som gjør at Wrights filmer er veldig rewatchable (i mangel på et godt norsk ord).

Jeg sammenligner ofte filmene med de klassiske Don Rosa-tegnede Onkel Skrue-eventyrene jeg leste da jeg var liten. Først leste jeg selve historien. Så måtte jeg gå tilbake og finne easter eggsene, og nærmest gå med lupe over hvert bilde for å finne detaljer.

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett Cornetto-trilogien, men du kan banne på at jeg finner minst en ny detalj hver eneste gang jeg ser filmene.

Bonusinfo: Jeg kunne jo skrevet en trippel så lang sak om alle fun facts fra selve filmen, og ikke minst produksjonen. Men jeg anbefaler heller boka «You got red on you», som tar for seg produksjonen av filmen. Der kommer det blant annet frem at Edgar Wright var på randen av personlig konkurs, og ingen selskaper ønsket å satse på filmen. God bok. God film.

Shaun of the Dead kan du se gratis på NRK Nett-TV

Bonusinfo 2: Hvis du har lest så langt, og vil ha mer. Sjekk ut denne utrolig trivelige dialogen av hvordan Shaun of the Dead ble til.