En rystende, vakker og provoserende film du kommer til å huske i lang tid.

Jeg gikk inn ganske åpent da jeg skulle se Kalak. I rake motsetninger til enkelte, er det noe spennende ved å av og til ikke lese seg opp på hva en film faktisk handler om. En av de store premiene ved dette er effekten av å bli helt satt ut, eller sjokkert av det du får servert.

Slik var det virkelig med Kalak. Filmens åpningsscene er såpass ubehagelig at jeg måtte se bort.

Handlingen i filmen er like forstyrrende som den er enkel. Jan flytter til Grønland med sin familie for å rømme fra sin fortid. Han ble seksuelt misbrukt av sin far, som nå er rammet av kreft. Jan reagerer på traumene sine ved å flykte ytterligere ved å gjøre kontroversielle valg i livet, i stedet for å ta et eget personlig oppgjør.

Et surrealistisk og absurd familiedrama om hva som skjer når man ikke følger hverdagens regler i en familie. For oss seere, som heldigvis sitter trygt i en kinosal og ikke midt oppi dette dramaet, er det både fascinerende og provoserende å se en manns ferd vaklende mot sin egen avgrunn.

Norsk-danske Emil Johnsen spiller helt fette rått som Jan. Og jeg kan aldri tenke meg at hans evne til å både være provoserende og sympatisk kunne vært bedre portrettert på lerretet.

Regissør Isabella Eklöf tar heller ingen snarveier i sin historiefortelling. I kombinasjonen med utrolig god fotografering, er dette stor fortellerkunst, som får deg til å sitte å tenke på hva du håper skjer videre i historien. Og når du tror du har grepet om valgene Jan gjør, så overrasker enten han eller omgivelsene, igjen.

Kalak er nærmest en perfekt film, som er blottet for tradisjonelle og kommersielle valg. Noe som kan gjøre den vanskelig å svelge for enkelte. Men for oss som liker å bli utfordret innenfor fortellinger på lerretet, er dette sukkertøy for både øye og sinn.

Samtidig som vi blottlegges for hele følelsesaspektet til Jan, får vi også en god miljøskildring fra et land vi nærmest aldri ser på film. Fra før av vet vi at det kan være tøft å vokse opp i et samfunn som er preget av store sosiale problemer, som Grønland har lidd under i mange, mange år. Å få servert dette absurde familiedramaet i et slikt miljø skaper nok en kontrast, som gjør historien enda mer interessant.

Et lite knepp unna toppkarakter lander likevel Kalak på. Filmen er nærmere to timer lang, og jeg føler at det meste er fortalt i god tid før rulleteksten slår inn. Likevel absolutt verdt turen på kino.

Vurdering 4,5/5

Kinopremiere fredag 19. april