En historietime for nye og gamle fans, om en av musikkens virkelig store genier.

Jeg har alltid ment at det er umulig å mene noe annet enn at The Beatles er verdens beste og største band gjennom tidene. Det er klart man kan argumentere for at det er store artister og band i dag som sprenger rekorder og grenser med store liveturneer og strømmetall, men de er ikke i nærheta å være like innovativ og produktive som The Beatles.

Et band som er soleklart nummer to på lista, og som kanskje er enda mer innovative, er The Beach Boys. Bandet, som i likhet med norske DeLillos, ofte blir avskrevet som et tankeløst sommerhit-band. Men som man fort oppdager er mer komplekst og genialt enn de faktisk får creds for.

Og endelig har noen tatt ansvaret ved å lage en innholdsrik og nøyaktig back-to-back-skildring av en av musikkhistoriens viktigste band.

Det er klart det finnes en haug med dokumentarer, filmatiseringer og bøker om pop-surferne, men jeg tror at det er viktig å få et «nytt» syn på historiske fenomener – som i tillegg når et helt nytt publikum.

Derfor er det ikke så farlig at dokumentaren The Beach Boys fra Disney+ ikke presenterer noen breaking news-detaljer. Det meste har jeg enten lest, hørt eller sett tidligere. Men jeg kan ikke huske at jeg har sett alle puslespillbitene i en og samme dokumentar. Det er riktignok nye intervjuer og gamle opptak som ikke er vist tidligere, men selve historien gir ikke så mye nytt.

Selv om fortellingen er effektiv, er det ikke bare skraping på overflaten, men detaljerte detaljer og inntrykk som gir en intim og nær opplevelse av bandet.

Vi er innom alt fra konkurransen med The Beatles, konfliktene med far Wilson, vokalist Brian Wilsons narkotikabruk, til Charles Mansons involveringer.

For selv om musikken til The Beach Boys er noe av det gladeste og idylliske som er fanget på tape, er ikke historien om The Beach Boys noen solskinnshistorie. Og man er faretruende nære ved å få bruk for lommetørkle inn mellom kapitlene i filmen. Særlig mot slutten, uten at jeg skal gå inn på detaljer her.

Men vi har sett dette før. Den klassiske klippingen, virkemidlene og kjente artister som forteller om sitt forhold til store artister, ser aldri ut til å gå av moten. Det fungerer, men er på ingen måte innovativt eller en stor filmopplevelse.

Samtidig skulle jeg ønske vi fikk en litt fremoverlent og røffere historie som ikke virker så «safe». Vi er ganske godt innom konflikten med faren til Wilson-gutta, men jeg skulle også ønske vi fikk et mer representativt bilde av Brian Wilsons helse, som vi fikk gjennom biopicen Love & Mercy med Paul Dano og John Cusack.

Jeg er alltid i perlehumør når jeg ser det kommer nye dokumentarfilmer om enten The Beatles eller The Beach Boys. Og i det siste har det vel vært litt mye av førstnevnte i monitor. Derfor håper jeg veldig mange får med seg denne veldig seervennlige dokumentaren, slik at vi ikke glemmer av hvor ekstremt god og unik Brian Wilson og The Beach Boys var.

For det er et herlig møte som både tilfredsstiller blodfansen, de som bare husker bandet, musikknerder og fungerer som en god introduksjon til den yngre generasjon som har opplevd at gamlingene har satt på den gule plata med Beach Boys.

Nå har jeg ikke innsyn i strategien til Disney-konsernet. Men om en av punktene er å gi oss seerverdige dokumentarer om gamle ting – så er det kanskje verdt å fortsette å betale for strømmetjenesten. For dette er en virkelig god og frisk dokumentarfilm, som garantert vil gjøre strømmetallene for både Disney og Beach Boys populære gjennom sommeren.

Vurdering: 4/5

Premiere: 24. mai på Disney+