En klassisk krigsoperasjonsfilm med litt for avslappa herrer i førersetet.

Regissør Guy Ritchie har det med å skape forventninger når han er klar med nye filmer. Helt siden min soleklare favoritt Lock, Stock and Two Smoking Barrels, Snatch og den meget undervurderte Rock’n Rolla, har det dessverre vært litt ujevn kvalitet fra briten.

Filmen (med en tittel få kommer til å huske når de skal søke den opp i streamingappene) The Ministry of Ungentlemanly Warfare legger opp til en veldig interessant Tarantino-inspirert krigsfilm med kule karakterer og smarte replikker. Men så mistes det både grep om manus, karakterer og logikk.

Vi følger Gus March-Phillips (Henry Cavill) og hans «band of misfits» i en hemmelig operasjon som går ut på å senke et supplyskip til de tyske u-båtene, som herjer den europeiske kysten. Her er motivasjonen til britiske ledere, blant annet Churchill og Ian Flemmin, at u-båtene stopper amerikanerne å entre krigen.

Anslaget og gjengens første «mission» er engasjerende, humoristisk og ganske så cool. Men så blir det mer parodi enn god krigsfilm.

Ritchie glemmer nemlig karakterutvikling på de spennende karakterene Gus omkranses av, og selve payoffen mot slutten er ikke så lett å svelge etter to timer med oppbygging.

Her er det nemlig ingen tvil om hvor visa ender. Og med det forsvinner også «frykten» for om det går bra med karakterene også.

TMoUW (som jeg nå kaller den) er gjenkjennbart Ritchie-stil. Men i likhet med The Gentlemen blir karakterene litt for parodisk laidback og «kul». Dette skraper bort all mulighet til å gi karakteren dybde, og bidrar til at vi egentlig ikke bryr oss så veldig.

Men jeg kosa meg. Og selv om Ritchie ikke er helt friskmeldt, er det en haug med andre kvaliteter som svirrer rundt i filmen. Rett og slett en god søndagsfilm, med litt lavere tempo enn andre krigsfilmer.

Strømmes på Prime fra 26,juli.

Vurdering: 3/7