Familiefilm som bil glede målgruppa, men som vil frustrere de voksne.

Første fredag i august har familiefilmen 10 Lives premiere. Animasjonsfilmen om katten som kom til himmelen for å be om flere liv.

Nei. Dette er ikke en remake av 2019s kanskje beste animasjonsfilm «Puss in Boots 2», som hadde tilnærmet likt plott, men en selvstendig film hvor skaperne ber oss om å bry oss om en kynisk katt, en fattig forsker og en haug med bier.

Nok om plottet, som dessverre er såre enkelt.

Animasjonsfilmen har alltid vært der. Siden Mikke Mus mønstret på Steamboat Willy like etter forrige årtusenskifte har vi latt oss sjarmere av magien animasjonen kan gi oss via skjermen.

I 2024 er vi blitt vant til hyperrealistisk animasjon og sinnssyke bilder fra de store studioene. Og det er nærmest blitt litt obligatorisk at vi skal transformeres inn i regissørens eget univers, fargepalett og stil når en ny animasjonsfilm står på trappen.

Det klarer på ingen måte 10 Lives, som heller minner om instagramreklamer for mobilspill.

Dette var som å se en amerikansk komedie hvor over 50% av filmen bestod av overkropper som snakker til hverandre. Jeg savner lekenheten, visuell komedie og velkomponerte bilder.

Når det er sagt er 10 Lives en film som helt sikkert vil gå hjem hos de minste med dens barnslige gladvold (helt innafor for barn å se) og dens enkle humor. I tillegg får bi servert en skurk som har James Bond-skurk-ambisjoner med høyteknologiske midler.

Ikke noe vi ikke har sett tidligere de siste årene, men helt sikkert kult for kidsa.

Dessverre blir dette litt for enkelt. Og jeg sitter med en følelse av at dette virkelig kunne vært noe om man skrev en litt smartere og original historie, og tegnet et litt kulere storyboard.

Synd. For man skal også ta den yngre målgruppa på alvor, og ikke servere dem enkle ting.

Premiere 2. august

Vurdering 1,5/5