Saturday Night er en hektisk og helt vanvittig film som kommer til å få deg til å le og svette.

Saturday Night Live er komishowet som har vært på skjermen for alltid. Med store navn, ikoniske sketsjer og drøyt innhold slo det ut som en banebrytende og kontroversiell greie på midten av 70-tallet.

I Norge har vi «alltid» hørt om det. Særlig min generasjon gjennom YouTube hvor vi kunne se klassikere som Will Ferrels Cowbell-sketsj.

Saturday Night er filmen om de kaotiske 90 minuttene før showet gikk på lufta for aller første gang.

Mild spoiler – ingenting er på stell.

Vi følger produsent og skaper av showet, Lorne Michaels, som er omgitt av crewmedlemmer og stjerner som Chevy Chase og Dan Aykroyd og John Belushi.

Det er en helt okay film. Det som imponerer meg er de tekniske valgene som musikk, cinematografi og deres harmoni i form av tempo. Det er som en halvannen time velkomponert musikkvideo med handling.

Jazzen, klippingen og alt kaoset som beveger seg vakkert og symmetrisk foran kamera er vakkert.

Dessverre er SNL litt «ukjent» for oss nordmenn. Og da mener jeg før 2000. I alle fall for min generasjon. Dermed føler jeg at jeg misser en del gode poenger og karakterer.

Jeg hyller at man følger klokken slavisk opp mot premieren minutt-for-minutt. Men jeg kjenner jeg trenger litt mer kontekst. For eksempel hvordan i all verden fikk de gjennom forslaget om å få dette på tv? (Svaret kommer i løpet av filmen, men jeg er interessert i selve prosessen før de siste nitti minuttene).

Det er en rockn roll-biografi med sex, dop og intriger. Nå håper vi at NBC legger ut hele førsteepisoden av SNL på YouTube sånn at man umiddelbart kan se det endelige resultatet like etter man har sett filmen. For det kjente jeg på når rulleteksten kom.

Uansett er Saturday Night en herlig opplevelse. Dessverre tror jeg ikke at jeg blir å huske den særlig lenge.

Vurdering 3,5/5

Kan kjøpes på en rekke streamingtjenester