Når nærmest alt stemmer i en produksjon er det bare å kaste alt av planer og komme seg på kino.

Sånn er det nemlig med Nikolai Schirmers film Ski.

La oss få de lavthengende fruktene innenfor skryt unna veien med en gang. Det er helt insane fine bilder av helt majestetisk syke fjell. Det får du på en måte gratis med på turen i denne filmen, som kan kategoriseres som en selvbiografi/skidoku/dokusåpe/biopic eller hva du ønsker å kalle den.

Nikolai Schirmer drømmer om å bli kåret til «Skier of the year». Det jobber han konstant med gjennom sin YouTube-kanal, hvor han virker å overgå de fleste innenfor både kvantitet og kvalitet.

Samtidig ønsker han å lage en spillefilm om sin barndomskompis Vegard, som skal gjøre det umulige. Nemlig å bestige 27 fjelltopper i Lyngen (Troms) i ett og samme åndedrag.

Snakk om å være ambisiøs her, altså. For denne filmen har Schirmer både regissert, produsert og klippa…

Vi kastes ut i en frisk historiestruktur hvor vi tar et dypdykk i Nikolai og Vegard, både i fortid og nåtid, mens vi sakte forbereder oss til «The Greatest Ski Tour of All Time», som også er undertittelen på filmen.

Her må jeg for all del understreke at dette er IKKE en film bare for de som elsker toppturer, ekstremskikjøring eller gamle snowboard/skifilmer fra MTV. Dette er en såpass godt fortalt historie med hundrevis av riktige virkemidler, som gjør det til en ekstremt seerverdig opplevelse.

Nikolai leker virkelig med historiefortellingen gjennom humor, veldig god klipping og en nødvendig «drive» gjennom oppbyggingen.

Han har også hatt med seg gode fotografer og ikke minst gode hjelpere på musikksiden. Hovedsaklig av Fay Wildhagen, og et par tracks av gudfaren innenfor Snowboardfilmer i Norge, nemlig Carl Christian Lein Størmer.

Det er umulig å ikke sette Størmer og Schirmers filmer litt opp mot hverandre. Det er tross alt de to som har laget seerverdige kinofilmer av ekstrem vintersport de siste årene. Og så er jo begge da fra samme by. Helt sikkert ikke tilfeldig…

For de som ender opp med å like Ski, bør også Størmers 1997 Forever og There’s Always Next Season sjekkes ut.

Selv om man setter dem litt opp mot hverandre er Schirmers største pluss at han er dønn ærlig med kameraet. Her føler vi at vi virkelig kommer langt inn i hjernebarken til tromsøværingen. Både på godt og vondt. For dette er ikke bare en downhill feelgood skifilm med kult soundtrack. Det er mye motgang. Motgang som til tider kan være ubehagelig for seeren. Men det er også dette som gjør at den skiller seg ut i mengden.

Ski er og blir en uni, godt fortalt og en visuelt herlig film med et stort hjerte. Her er det helt klart en del å plukke på. Som f.eks. at tempoet i selve historien er ujevnt og ikke klarer å følge opp den meget friske pangstarten den får. Samtidig blir det litt repeterende, selv om historien sakte går fremover.

Selve The Greatest Tour of All Time starter ikke før mot filmens slutt. Og selv om hele kinoopplevelsen for oss føles som «The Greatest Tour of All Time», kunne man kanskje lekt seg enda mer i klippen og gjort Vegards store prosjekt som en driver inn i mellom all treningen og forhistorien.

Nå skal jeg heldigvis bare bedømme sluttproduktet, og ikke gi tips til en regidebutant som til de grader leverer. I tillegg til å være helt vanvittig gærn i det han velger å gjøre med ski på beina. Her føler man virkelig at man er med på turen.

Selv om slutten kan virke litt kort, sitter man igjen med et stort smil om munnen når rulleteksten går.

For dette var virkelig en herlig opplevelse!

Vurdering: 4/5

Kinopremiere: 31. januar (obs: en god del førpremierer rundt om i Norge. Sjekk din lokale kino)