En slowburn som virkelig sparker fra seg i siste akt.

All We Imagine as Light er en dørstokkmil å svelge. Men den er så til de grader verdt tiden din. Åpenbart en av 2024s beste filmer, som endelig har kinopremiere i Norge.

Det er ikke uten grunn at denne ble kåret til årets beste film av The New York Times.

Vi følger to kvinnelige sykepleiere i Mumbai som befinner seg på to forskjellige stadier innenfor kjærlighet. Den ene gift med en mann som er borte, den andre forsøker å finne kjærligheten. En slags avansert «oppveksthistorie» og et portrett av livet i Mumbai og byens vanvittige kontraster.

Det er enkelt å hylle filmens umotståelige visuelle uttrykk, hvor man nærmest måper over kameraarbeidet og fargepaletten. Innen man klarer p fordøye inntrykkene er man også investert i karakterene og to timer med indisk slowburn-film virker ikke lenger som en prøvelse.

Dette er nemlig en meget godt balansert og porsjonert film som aldri rekker å bli kjedelig. Den krever litt konsentrasjon, og er nok ikke for alle. Men jeg stiller meg bak den unisone hyllesten den har fått i både nasjonal og internasjonal presse.

Filmen er som nevnt kåra til årets beste film av NY Times, kåret til beste film av Sight and Sound, vant Grand Prix-prisen i Cannes, vant hovedprisen under Film fra Sør, og ble nominert til Golden Globe for både regi og beste internasjonale film.

Det at den ikke nådde opp hos Oscar-akademiet er åpenbart noe som kommer til å vekke reaksjoner. Filmen ble også nevnt blant årets 25 beste filmer av den anerkjente filmkritikeren David Ehrlich.

All We Imagine as Light kan absolutt oppleves som en prøvelse med dens rolige tempo. Men gevinsten ved å la seg investere i opplevelsen er altså så til de grader verdt det. En vanvittig god film, som jeg sjeldent har sett maken til.

Vurdering 5/5

Kinopremiere: 17. januar