Det er sjeldent det kommer en hardtslående, smart og aktuell amerikansk thriller, som er både visuelt slående og intens. Nå er heldigvis The Order tilgjengelig på strømming.

På 80-tallet var det flere høyreekstreme grupper som poppet opp over hele USA. Hatet mot migranter og jøder var et betent tema, hvor den hvite delen av landet argumenterte mot at «de tar jobbene våre», «de har for mange rettigheter»… og, ja. Man blir jo fysisk kvalm bare av å skrive og researche dette…

Vi kan så absolutt si at de hadde en oppblomstring av akkurat det samme som vi ser i USA og andre vestlige land i dag.

Noe som dessverre gjør The Order til en høyaktuell film.

Men dette er ikke bare en film som viser det høyreekstreme miljøet. Vi følger nemlig en litt rufsete FBI-agent (Jude Law) som har fått beskjed om å «roe ned». Han har tidligere vært litt «trigger happy», noe som har gått ut over både kolleger og familielivet. Derfor har han dratt til Idaho for å unngå de virkelig store sakene.

Men i området Idaho har det skjedd et drap. Samtidig som banker ranes av utspekulerte høyreekstreme utbruddsgrupper, ledet av Robert Matthews (Nicholas Hoult). De planlegger å bli mer aksjonsrettet enn deres forgjengere i Aryan Nations. En nazistidealistisk sekt, som holder til utenfor småbyene i området.

Plottet er tykt og sakteutviklende. Jeg skal derfor ikke gå mer innpå hva som faktisk skjer i filmen. Men til tross for dens sakte tempo, henger man godt med på kanten av setet hele veien.

Det er noe sabla befriende med å se en deilig hardbarka, mørk og provoserende amerikansk thriller. Jude Laws bart er på størrelse med selve malen for barter, i Burt Reynolds ånd. Bilene er gode gamle Chevrolet, Chrysler og Buicks, hvor man får litt Starsky and Hutch-følelse gjennom filmen. For filmskaperne har åpenbart vært glade i biler fra 80-tallet. Bare stikk innom IMCDB (Internet Movie Car Data Base – jeg vet. Verdens kuleste nettside) for å se oversikt over alle bilene som er brukt.

Det tidsriktige uttrykket berikes ytterligere med en sliten småby, hvor hvert et hus virker å være på randen til å falle sammen. Vi snakker tykkeste skogen-småby, hvor man inn i mellom får litt Twin Peaks-absurd-stemning, i det man ikke helt vet hva de ekstreme gruppene vil finne på neste gang. Alt dette fanget på film med en filmfotograf som åpenbart vet hva han gjør. Her snakker vi ekstremt vakre bilder, som bruker en fargepalette, som gir deg ytterligere uggen stemning.

Filmens definitive høydepunkt er derimot Jude Law. Jeg tok meg selv i å tenke at dette må være Jude Laws aller beste prestasjon i en film noen gang. Etter et kjapt søk gjennom hans filmography må jeg jo erkjenne at jeg ikke har sett alt, men vi må fort en 20-25 år tilbake for å finne høydepunktene Closer (2004), A.I. (2001), Enemy at the Gates (2002) og The Taleneted Mr. Ripley (1999) for å finne tilsvarende kvalitet fra Law.

For han har virkelig funnet seg selv igjen i en mørk og plaget antihelt, som grenser over til skurkerolle med sine lovløse valg. En utrolig kompleks og interessant karakter, som virkelig viser sine undertrykte følelser med hvert ansiktstrekk, barte-rykk, og til og med hvordan han står oppreist.

Vi snakker altså så vanvittig langt unna scenen i julefilmen The Holiday, hvor Law sender Cameron Diaz et flørtete blikk, som den dag i dag får kvinner til å miste trusa så hardt i gulvet at det sier «pang» hver gang den har sin renessanse i sosiale medier.

Alle andre skuespillere i produksjonen, til og med den meget aktuelle og fortsatt lovende Nicholas Hoult, blir kraftig tilsidesatt av Laws enorme prestasjon her.

The Order er alt-i-alt en ekstremt skremmende virkelighetspåminnelse om at det som faktisk skjer i våre allierte land, har skjedd før. Og i og med at dette er basert på virkelige personer og hendelser, er det desto mer skremmende å oppleve denne historien.

Filmen faller litt mot slutten, hvor det endelige oppgjøret ikke helt klarer å matche filmens mystikk, actionsekvenser og tempo, men jeg kjenner at det ikke er med på å ødelegge helhetsopplevelsen The Order er.

Dette er en såkalt rett-på-strømming-film som ikke tidligere har vært innom norske kinoer. Noe jeg syns er merkelig. For både musikken, kameraarbeidet og den ugne stemninga hadde fortjent å bli presentert på det store lerretet med god lyd.

Vurdering 4,5/5 (farlig nær en 5/5 her)

Kan strømmes på Prime Video