«Kattefilmen» Flow er som en lang cutscene i et veldig bra Playstation 5-spill. Det er noe man udiskutabelt bør følge med på.

Den fikk tidlig oppmerksomhet for å være en frisk uavhengig latvisk film. Siden har den rukket å både bli en publikumsfavoritt og Oscar-vinner. Flow er en animasjonsfilm med utrolig mange gode kvaliteter, som står i sterk kontrast mot «masete» animasjonsfilmer for unge.

For dem er det mange av. Rask klipp, kjapp dialog, sterke farger og vanvittige inntrykk virker å være oppskriften fra både Pixar og Dreamworks. Noe som fungerer veldig bra, men kan være utmattende og fungere som billige virkemidler for de unge.

Det er derfor utrolig deilig å se at det finnes kvalitetsfilm for barn i andre enden av skalaen, som også fenger de unge. Jeg prøvde den nemlig på min fireåring, som elsket «kattefilmen», som den ble omtalt som i hjemmekinoen.

Handlingen spiller seg rundt en sort katt i en slags postapokalyptisk verden uten mennesker. Katten bor i et forlatt hus i skogen, hvor katten daglig er på rundtur i skogen hvor den møter en rekke dyr.

Ganske kjapt skjønner vi hva som blir utfordringen til katten. Vannet i skogen går opp, og snart er det umulig å finne tørt land. Løsningen blir en drivende båt, hvor katten må forholde seg til andre dyr som også søker tilflukt i båten.

Det handler om hvordan man forholder seg til de som er annerledes enn seg selv, samarbeid og å ofre noe for andre uten egen vinning. Noe vi definitivt kan håpe på at neste generasjon kan bli bedre enn oss på. En universal og enkel tematikk som forsterkes med valget om å kjøre filmen helt uten dialog.

Flow er en helt vanvittig god, visuell og varm opplevelse, hvor fokuset ikke ligger på «spotless» animasjon eller humor, men spenning og å prøve å sette seg inn i følelsene til dyrene. Det er en klassisk «show, dont tell»-film hvor jeg opplevde at min sønn satt å tenkte og var spent på hva som nå kom til å skje.

Det ser ut som en cutscene fra et Playstation 5-spill. Og det er på ingen måte med negativt fortegn. Snarere tvert imot.

Så er kanskje slutten litt «over hodet» til min fireåring. Og selv om han kanskje opplevde slutten som litt uforløst, var gevinsten for meg en helt perfekt slutt.

Denne anbefales varmt.

Vurdering 5/5

Norsk kinopremiere: 14. mars