Black Dog er først og fremst en nydelig film. Men også en solid hyllest til western-filmer.

Den asiatiske filmen Black Dog vil nok ta pusten fra de fleste som setter pris på stilrent og godt kameraarbeid. Men det er mye mer mellom ørene på filmen enn bare godt foto-håndverk.

Handlinga er enkel, men samtidig utfordrende. Vi følgen Lang, en tidligere kjendis i byen, som prøveløslates etter 10 års fengsel for drap. Han har åpenbart mye anger og andre tunge ting han bærer på. For i likhet med Clint Eastwood i Sergio Leones klassiske spaghetti-western-filmer, sier han veldig lite gjennom filmen.

Bak et steinhardt tryne formidles følelsene gjennom handling. Noe som fungerer utmerket ved hjelp av både bikarakterer, hunder og en fin liten dose med humorinnslag.

Dette er i utgangspunktet en ganske trist historie hvor det meste (både personer og omgivelsene) ser ut til å forvitre gjennom filmens gang. Men samtidig er det noe koselig og standhaftig ved det hele.

Jeg er godt investert i handlingen, og særlig da hovedpersonen Lang, som etter hvert blir tett knyttet til en av løshundene som virker å ha tatt over både villmarka og bybildet.

I løpet av filmen er det mange popkulturelle referanser. Alt fra en frame-by-frame hyllest til Wes Andersons «The Fantastic Mr Fox» og nevnte Leones «A Fistful of Dollars».

Tross det enkle plottet er det mange løse tråder som skal knyttes sammen mot slutten. Og jeg er ikke helt sikker på at filmen makter det, hvor vi ender opp med en litt uforløst montasje.

Uansett er Black Dog en forfriskende og nydelig film som enkelt går inn i rekken med western-hyllester fra østen.

Her troner selvsagt The Good, The Bad and the Weird på toppen. Så om du ikke har sett den, bør du hive deg rundt sporenstreks.

Vurdering 4/5

Kinopremiere 28. mars