Pablo Larrain snubler ikke når han fullfører sin trilogi med viktige kvinner fra 20-tallet. «Maria» er intet annet enn en triumf.

Maria Callas vil for alltid være knyttet godt opp, og kanskje øverst, på listen over verdens beste operasangere gjennom tidene. I Pablo Larrains film følger vi hennes siste uke på jorden, hvor hun vakler mellom syner fra fortiden, og hennes kamp med seg selv om å få tilbake selvrespekten.

Angelina Jolie spiller kanskje sin aller beste rolle i portretteringen av Callas. Nå er det lett å bli historieløs, men det er definitivt hennes beste rolle siden 90-tallet, hvor hun briljerte med både «Gia» og «Girl Interrupted». To filmer som understrekte at Jolie var et talent som var kommet for å bli i Hollywood.

Når hun nå slår kraftig tilbake med «Maria» er det intet annet enn imponerende å lese at hun faktisk synger «litt» i denne filmen også. I følge intervjuer med produksjonen tok hun operasangtimer i flere uker før hun gav løs på filmen.

Til tross for at hun har fått flere nominasjoner (blant annet Golden Globes), er hun ikke nominert for Oscar for sin rolle. Uforståelig for meg, men det er i alle fall godt å se at akademiet har satt pris på cinematografien til Edward Lachman. For her snakker vi film som virkelig leverer en sukkertøypose inn i netthinna.

De store bildene, særlig eksteriørfoto, tar pusten ut av meg. Ser man bort fra Dune part two, klarer jeg ikke komme på en bedre kandidat som har bergtatt meg like mye som Lachman gjør i denne filmen.

Når det kommer til progresjon i fortelling og generelt driv gjennom filmen, er det en temmelig seig film. Ting tar tid, i motsetning til både «forgjengerne» Jackie og Spencer, som begge har sine spenningstopper å lene seg på, så sliter filmen litt med å få oss til å bli investert.

Fortellingen er sår og fascinerende. For Callas er selve definisjonen av både «diva» og gammel tante… Det er til tider litt komisk og sårt på samme tid.

Til tross for litt vaklende progresjon, er Maria en forbløffende hypnotiserende film, som jeg syns er et friskt pust i jungelen av filmer som stadig pushes på kino. Intet annet enn en god opplevelse.

Vurdering: 4/5

Kinopremiere: 11. april