Ja. Vi vet at vi i hovedsak er en film-side. Men når en av årets største serier er klar for skjermen MÅ vi bare komme med en anmeldelse.

Andor sesong 2. «Den Star Wars-greia uten lasersverd». Spionthrilleren i verdensrommet. Det beste ved Star Wars.

Kjært barn har mange navn.

Da Rogue One: A Star Wars Story traff kinoer over hele verden for ni år siden tok det helt av. Responsen fra både kritikere og fans var en eneste unison hyllest. Selv skrev jeg at det udiskutabelt var en av de beste i filmserien.

Siden filmen slutter med sekundene som starter «Star Wars: A New Hope», var det ikke noe håp å lage en oppfølger til suksessen. Men i forhistorien lå mulighetene.

Og vi skal være glade for at Disney ikke gjør som alle andre serier. Nemlig å fortsette en suksess helt til det ikke er en suksess lenger. Faktisk grunnen til at jeg for noen år siden nesten helt sluttet å se serier – og gikk over til nesten utelukkende film, som har en start og en slutt.

Når det er sagt. Så har det alltid vært planen at serien Andor «bare» skulle ha to sesonger. En plan om en start og en slutt.

Da sesong en kom ble det også en suksess. Og i havet med Star Wars-serier som har kommet er også den blant de mest populære hos både kritikere og publikum.

Dermed er forventningene helt enorme foran sesong to når selve Andor/Rouge One-kapittelet skal avsluttes.

Jeg kan avsløre at de som virkelig digger både serien og filmen ikke vil bli skuffet.

Andor og Rouge One har alltid vært den mer menneskelige versjonen av Star Wars der det alltid har vært rom for større motivasjoner enn resten av franchisen. Når det i tillegg pakkes inn i en spionthriller-pakke, som like gjerne kunne vært med den kalde krigen, eller mellomkrigstiden som bakteppe, er det også enklere å relatere til enn din klassiske Star Wars-historie «in a galaxy far far away».

Vi følger i hovedsak rollegalleriet fra sesong 1. Og heldigvis får vi mer Stellan Skarsgård i rollen som Luthen Rael. Både han og hovedrollen Cassian Andor (Diego Luna) får mye skjermtid, og med deres medhjelpere finner sesong to tid til enda flere følelser og rørende øyeblikk – for oss som vet hvordan ting vil spille seg ut i filmen som følger.

Det er langt mellom de store scenene, hvor Andor (heldigvis) fortsatt er en dialogdrevet lobbyist-serie, hvor skjebnene til karakterene avgjøres i hvilken informasjon de har å tilby hverandre.

For å gjøre serien «spiselig» for massene har Disney valgt å slippe tre-og-tre episoder hver uke i en måned. Et flott grep, som også forsvares ved at hver «slippuke» (tre episoder) foregår med ett års mellomrom for hver uke.

Det er klart at det er litt dødtid med 12 episoder på en time hver. Men selv om en scene eller en karakter kan virke litt umotivert og litt langdryg, så lander Andor sesong to veldig godt, hvor absolutt alle karakterer får en verdig slutt – og ikke minst en mening med deres skjermtid.

Jeg er lettere imponert over at skaperne har klart å få gjennom sin visjon gjennom et publikumsoppslutningsdrevet maskin som Disney, som kaster unna prosjekter og planer så fort noe merker en dupp i popularitet. Dette mye takket være Rouge Ones umiddelbare popularitet i 2016.

Det er klart det er mye man kan pirke på. Kameraarbeidet, soundtracket og enkelte karakterer kunne vært mer interessante og bedre. Men kostymene, kulissene og verdensbyggingen er intet annet enn imponerende, og får meg egentlig til å glemme småpirket gjennom sesongen. For det er virkelig en forseggjort serie som kan legge blasterne på hylla med verdighet.

Andor sesong to er intet mindre enn en triumf og en soleklar seier for oss som ønsker stabilitet og forutsigbarhet i hvordan en historie bør fortelles. Nemlig med en plan for hvor historien skal ende, og en klar plan for hver enkelt karakters reise – uten sidespor som ikke ender noen steder.

Anmeldelsen er basert på alle 12 episodene av Andor season two.

Vurdering: 4,5/5

Premieredato: 22. april (tre første episoder)