Mission: Impossible er tilbake. Denne gangen farligere, større og kanskje litt for høytidelig?

Jeg har alltid vært en fan av Mission Impossible-filmene. Den gode actionen, den kule humoren, de smarte valgene, de lure maskene og de kule stuntene.

Gjennom syv filmer har vi vært gjennom absolutt alt. Og når det nå (tilsynelatende) ser ut som alt skal rundes av, så er det med et lite antiklimaks.

Jeg sier ikke at The Final Reckoning er dårlig. Det er definitivt noe av det beste innen actionsjangeren jeg har sett siden de tre-fire foregående filmene i franchisen. Mission: Impossible er liksom gullstandarden for hvordan lage spennende action.

Mye takket være Tom Cruise og hans jag etter å overgå seg selv i «umulige» stunts, som han utfører selv.

I denne filmen tar jeg meg selv i å holde pusten like lenge som Tom Cruise gjør under vann. Jeg hiver etter pusten når han balanserer på vingene til et småfly. Jeg tørker tårer, jeg ler og jeg puster lettet ut når rulleteksten kommer.

Det er en vanvittig god kinoopplevelse. Akkurat som forgjengerne.

Styrken til M:I-filmene har på en måte alltid vært eventyret og actionsekvensene. Men sakte, men sikkert har også franchisen blitt mer karakterdrevet av Ethan Hunts medhjelpere. Og her får alle skinne, noe som gjør også denne filmen til en av de aller beste i filmserien.

Derimot introduseres vi også for en rekke bikarakterer, som får litt for lite skjermtid. Nick Offerman, Hannah Waddington og Tramell Tillman (kjent fra Parks & Recreation, Ted Lasso og Severance) er karakterer jeg skulle ønske jeg fikk mer tid sammen med. Særlig sistnevnte som jeg storkosa meg med de få minuttene han er med.

Samtidig er det et lass med klisjeer og flashbacks, som er komplett unødvendig i filmen. Men det er jo ikke derfor vi er i kinosalen. Vi vil jo bare se Cruise ofre seg selv foran kamera. Og det får vi mye av.

Her gjelder det å komme seg på kino med den største popkornbøtta du finner tak i. For dette er tre timer som løper fra deg raskere enn Usain Bolt.

Vurdering: 4/5

Premiere onsdag 21. mai