Mange har forsøkt å følge opp suksessen og kvalitetene til de første Indiana Jones-filmene til Steven Spielberg fra 80-tallet. Noen bommer, noen er nære – Guy Ritchie vil nok dele publikum på midten.

Listen over eventyrfilmer med oppdagere som besøker gamle ruiner og leter etter gåter på biblioteket er lang. Du har udiskutable klassikere som Indiana Jones 1 og 3 (jeg liker ikke 2eren), så har du klisjefilmer som National Treasure og den åpenbare skuffelsen av Playstation-spillet Uncharted med Tom Holland i hovedrollen.

Når Guy Ritchie kommer med en eventyrfilm med John Krasinski og Natalie Portman i hovedrollene er det verdt å glede seg. I alle fall på papiret.

Fountain of Youth er historien om søskenparet Luke og Charlotte Purdue (Krasinski og Portman) som går i farens fotspor i å søke gamle skatter. Om det er selve søken etter skatten, eller rikdommen som følger, er et av filmens hovedtemaer.

For oss i sofaen er det åpenbart selve veien til skatten som er engasjerende å være med på. Det hersker det ingen som helst tvil om. Og det har nok også Guy Ritchie skjønt når han har gått til verks for Apple TV+.

Lokasjonene er mange, stjernene på skjermen skinner og tempoet er overraskende heftig den første timen av filmen, hvor jeg gleder meg til hva som befinner seg rundt neste hjørne.

Det hersker ingen som helst tvil om at Fountain of Youth er kraftig inspirert av nevnte Indiana Jones. Likhetene med både Raiders of the Lost Ark og The Last Crusade er slående. Særlig sistnevnte hvor de også leter etter en slags ungdomskilde.

Men det blir mye mas, mange åpenbare digitale effekter og en armada av trailer-vennlige kommentarer, som verken er spesielt morsomme eller virkningsfulle. Hadde Guy Ritchie ikke tatt seg selv så høytidelig hadde det kanskje vært morsomt, men man sitter ofte med en følelse at dette er det ingen som egentlig sier, og hvem sier personen det egentlig til når karakteren står alene i et rom.

Kjemien mellom Krasinski og Portman er derimot veldig god. Krasinski er sjarmerende og pragmatisk i sin søken etter skatten. Og heldigvis har de også puttet Portman som en mer sårbar karakter inn i historia, for Krasinski virker ikke å ha noen lag under hans sjarm, annet enn sin omsorg til sin søster.

Fountain of Youth er spennende og morsom, men jeg er redd den faller litt mellom stolene, som også National Treasure gjorde da den kom ut. Litt for mange klisjeer og litt for enkle løsninger. Ser man på prakteksemplene i Indiana Jones-filmene har man satt historien til førkrigstiden hvor et nazi-regime er godt underveis, vi har Spielberg som er en mester i å bygge opp scener, en morsom Harrison Ford, et spennende romantisk forhold og sterke karakterer – spesielt gjennom gode skurker med forskjellige motiver.

Fountain of Youth minner faktisk mer om Uncharted-spillene til Naughty Dog, hvor du sendes hit og dit for å løse gåter som skal ta deg videre på reisen. Og akkurat når du er i ferd med å løse gåten kommer tungt bevæpna styrker inn for å ta over ferden din. Dette skjer faktisk urovekkende mange ganger i filmen…

Jeg er stor fan av Uncharted-spillene. Og jeg ble, i likhet med veldig mange andre, svært skuffa av filmen med Tom Holland. Fountain of Youth er for all del en god del bedre enn denne, men den er likevel langt unna hva man kunne ha forventet av både rollebesetningen og den meritterte regissøren Guy Ritchie.

Jeg tror mange kommer til å synes det er kult å henge på Krasinski og Portman i deres søken på ungdommens kilde. Samtidig som den er veldig lett å glemme noen dager etter man har sett den.

Vurdering: 3/5

Kan strømmes på Apple TV+ fra 23. mai