Gondola er en meditativ og forførisk film som gjør deg sommerforelska.

Vi skal ut på bygda til et lite samfunn hvor alle stereotypene lever, og hovedpersonene forsøker å være seg selv. En ganske kjent historie, men ikke fortalt på akkurat denne måten.

Vi følger de to gondolsjåførene Iva og Nino, som hver dag blir mer og mer interessert i hverandre. Helt uten dialog i filmen blir også vi seere mer og mer betatt av lokalsamfunnets sjarm og deres interesse for hverandre.

Filmen er nydelig skutt og er nærmest et maleri hvor enn du trykker pause. Med sine Wes Anderson-inspirerte fargepalett er filmen nærmest tatt ut av en hver sommerdrøm.

Uten dialog er det livsviktig at både klipp, foto og lyd er på topp, og her er Gondola veldig god. Det bikker nærmest over i litt parodi inn i flekkene, men regissør Veit Helmer vet å legge inn en god dose alvor, for at også vi skal kjenne på de store følelsene i denne filmen.

La deg ikke skremme av at jeg omtaler denne filmen som både meditativ, poetisk og helt uten dialog. Det er nok å følge med på i både bikarakterer, progresjonen i det lille samfunnet og ikke minst hovedpersonene.

Gondola er faktisk den helt perfekte filmen man kan stikke innom en kino for å unnslippe sommervarmen for en deilig pause i ferien.

Vurdering: 4/5

Norgespremiere: 25. juli