No Other Choice braser inn i rekkene blant ekstremt gode koreanske filmer de siste 20 årene. Om den er best, vil alltid være en diskusjon – men den slår i alle fall beinhardt fra seg.

Oldboy, The Host, Parasite, Snowpiercer, The Good The Bad and The Weird, Memories of Murder, Exhuma, Train to Busan, The Handmaiden, Mother.

Alle knallgode koreanske filmer som man bør få med seg.

Lista kunne vært mye lengre – for det er vanvittig med kvalitet fra filmlandet, og spesielt regissører som Bong Joon Ho, Kim Jee-Woon og Park Chan-Wook.

Sistnevntes aller siste tilskudd, i sin imponerende rekke med gode filmer, er No Other Choice. En mørk samfunnskomedie om desperasjon, hva man vil gjøre for familien sin, og et stikk til det meste som er galt med dagens samfunn.

Vi møter Yoo Man-Soo. En familiemann som bor i drømmehuset, med drømmedama, med drømmebarna og to drømmehunder. Men i et forsøk på å gjøre det rette i papirproduksjonsbedrifta han jobber i, går det meste galt. Han er plutselig uten jobb, sammen med en haug med kolleger.

Konkurransen om de fåtalls papirproduksjonsjobbene som er igjen er hard. Og han innser straks at han heller ikke er øverst på lista blant de som ansetter.

Det tenker han å gjøre noe med.

Dette er en sylskarp mørk satirisk komedie, med en herlig mørk desperasjon og sorg hengende over seg. Skuespillerne briljerer. Og da særlig hovedrolleinnehaver Lee Byung-hun og hans motpart Son Ye-jin.

Deres trøblete og spesielle kjærlighetsforhold er fascinerende å følge, hvor man aldri vet hva den andre parten egentlig vet – og hvordan de vil reagere på den andre parts valg og verdier.

Til å være en film som spinner rundt Lee Byung-huns karakter, klarer likevel regissør Park Chan-Wook å male helt vilt kreative sidekarakterer, som vi nesten blir like investert i som Byung-hun.

Det meste stemmer. Og det er vel også det som er vinneroppskriften om man skal få innpass såpass høyt oppe på listene over de beste filmene fra ditt eget land. Her lekes det i alle avdelinger med helt vanvittig godt foto, spennende lyssetting og kulisser, og et totalutrykk som setter seg.

No Other Choice er mye å svelge. Og jeg har heldigvis fått noen dager på meg til å fordøye filmen før jeg skrev denne anmeldelsen.

Kombinasjonen av vold, komedie, familiedrama og personlige kriser er mye å ta inn. Men det fungerer veldig godt sammen, og det er balansen med at det verken blir for mye eller for lite av det ene eller det andre, som gjør dette til en stor film.

En film du definitivt bør se på det store lerretet på grunn av alle inntrykkene som blir kastet mot deg. Og i tillegg er det en svært underholdende film, hvor du definitivt ikke ser hva som er rundt neste sving.

Vurdering: 5/5

Norgespremiere: 13. mars