Hvis du har satt pris på både Ghibli og andre anime-filmer fra Japan som tar utgangspunkt i barns liv – så kommer du til å elske denne.

Little Amelie er en ambisiøs og drømmende opplevelse om å vokse opp, bli frarøvet opplevelser og kampen om å bli elsket. Rett og slett en forbanna bra film som slår deg i bakken med sine visuelle grep.

Vi følger Amelie, som blir født uten noen form for motorikk. Legene kaller henne en grønnsak. Men på toårsdagen hennes våkner hun plutselig til livet, og kan etter hvert gå, løpe og snakke flytende.

I familien sin knytter hun et ekstra sterkt bånd til både bestemora, og hushjelpen sin. Men hva er egentlig Amelie? Hvordan takler hun de massive inntrykkene? Og er hun egentlig Gud?

Jeg kan avsløre at man ikke får svaret på absolutt alle spørsmål i løpet av filmen. Men så er ikke det heller meningen.

Dette er en film som åpenbart er inspirert av både Min Nabo Totoro, Akira og andre lignende japanske animasjonsfilmer. Den er ikke så ekstrem og fantasifull som de nevnte, men mer jordnær hvor det spilles en god del mer på nærliggende metaforer.

Det er en herlig opplevelse å få oppleve Amelies verdensbilde åpne seg. Noe jeg merker ekstra sterkt, siden min datter er på samme alder. Men derimot tviler jeg på at denne filmen er ment for de aller minste.

Og det var et spørsmål jeg stilte meg selv flere ganger under påsyn av denne filmen. Hvem er den egentlig for?

Er den for foreldre? Er den for litt eldre barn?

Det fremstår litt uklart, men som forelder traff den meg veldig sterkt.

Little Amelie er en drømmesekvens av en film, som kan bli en aller så liten utfordrer når Oscar-prisen for beste animasjonsfilm skal deles ut. Her er den naturligvis i sterk konkurranse med «årets Disney-bidrag» og KPop Demon Hunters fra Netflix. Men jeg kan garantere at dette er noe helt annet.

Little Amelies aller største styrke er hvordan de visuelle grepene, fortellerteknikken og spillet på følelser matcher hverandre helt i toppsjiktet. For dette er reinspikka kvalitet på aller øverste hylle – i alle ledd.

Og jeg ville 100% 10 av 10 ganger satt på denne filmen til mine kids, enn dopaminkjøret fra Disney og Netflix.

For denne filmen har en sjel og en dybde som vil gjøre inntrykk på de fleste.

Vurdering: 4,5/5

Norgespremiere: 20. mars