Sister Midnight er både kreativ, vakker og sjokkerende morsom.

Ikke la deg skremme av at filmen er på indisk, ikke har noen Hollywood-kjente skuespillere eller har et forvirrende plott. Sister Midnight er en herlig opplevelse av de ytterst sjeldne.

Vi følger Uma (Radhika Apte) som er offer for et elendig ekteskap med sin tafatte ektemann. De bor i en desto traustere bydel i Mumbai, hvor verken naboene eller befolkningen er særlig begeistra for bygdejentas nærvær. Og det skal på ingen måte bli bedre…

Uma begynner å bli fysisk syk av sin depresjon. Og her får metaforene og kreativiteten til filmskaperne etter hvert fritt spillerom.

Jeg skal ikke avsløre hvordan. Men det er lekent og djevelsk gøy.

«Sort humor» er et begrep som blir brukt i beskrivelsen av denne filmen. Men det rettferdiggjør på ingen måte handlingen. I tillegg til smart og god humor, er Sister Midnight en sjokkerende visuell nytelse og ekstremt godt formidlet. Vi snakker tidvis Wes Anderson-inspirerte virkemidler og godt timet humor.

Radhika Apte er enestående i hovedrollen. Hennes schizofrene portrettering er til å måpe av. Hennes kombinasjon av sjarm og desperasjon er fengslende. Og når man i tillegg aldri helt vet hvor man har henne, så snakker vi en av tiårets prestasjoner på lerretet.

Hun er rett og slett en av tidenes badass-jenter på film! I en karakter som er helt umulig å ikke identifisere seg med.

Sister Midnight bruker god tid på å etablere det meste. Og på en veldig god måte hvor handlingen fortelles gjennom bilder og ansiktsuttrykk. «Show dont tell» er et begrep som beskriver filmen best, og hvorfor ikke. Særlig når det etter hvert ikke blir helt klart hva som egentlig foregår.

Skal du se en film utenfor Hollywood-maskinen i år – så er det denne lettbeinte og smarte filmen.

Vurdering: 4,5/5

Premiere: 9. mai